Ingvar Ambjørnsen
Litt om forfatteren
Ingvar Ambjørnsen ble født 20. mai 1956 i Tønsberg. Han er en kjent norsk forfatter, som er oppvokst i Larvik. I ungdomsåra bodde han en del år i Oslo, og flyttet siden til Tyskland i 1984. Der bor han fortsatt sammen med sin kone Gabrielle Haefs, som er tysk oversetter.
Ingvar Ambjørnsen «hoppet av» vidregående skole etter kort tid, og begynte på typografiutdannelse på yrkeskolen istedet. Dette var fordi han var tidlig bestemt på å bli forfatter. I barne åra leste han alt han kom over av «Hardy guttene». I følge Ambjørnsen, så er det disse bøkene som ga han leseglede, og interesse for litteratur i barne- og ungdomsåra. Allerede som fjortenåring bestemte Ambjørnsen seg for å bli forfatter. Han var veldig sjenert, og han mener at dette er en del av årsaken til at han alltid har likt å uttrykke seg skriftelig. Det tok 10 år fra Ambjørnsen begynte å skrive, til han ga ut sin første bok, som ble gitt ut i 1981 og het «23-salen». Siden har han gitt ut tilsammen 40 bøker. De mest kjente er: «Den siste revejakta», bøkene om «Pelle og Proffen» og «Elling» bøkene. Alle disse bøkene er filamtisert. Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har fått både «Riksmålsforbundets litteraturpris» og «Språkelig samlings litteraturpris».
I ungdomsåra ble Ambjørnsen «godt kjent med» det harde miljøet i Oslo, og mye av erfaringene fra denne tiden bruker han i bøkene sine. Jeg vil nå se nærmere på noen av temaene som forfatteren har arbeidet med.
Litt om forfatteren
Ingvar Ambjørnsen ble født 20. mai 1956 i Tønsberg. Han er en kjent norsk forfatter, som er oppvokst i Larvik. I ungdomsåra bodde han en del år i Oslo, og flyttet siden til Tyskland i 1984. Der bor han fortsatt sammen med sin kone Gabrielle Haefs, som er tysk oversetter.
Ingvar Ambjørnsen «hoppet av» vidregående skole etter kort tid, og begynte på typografiutdannelse på yrkeskolen istedet. Dette var fordi han var tidlig bestemt på å bli forfatter. I barne åra leste han alt han kom over av «Hardy guttene». I følge Ambjørnsen, så er det disse bøkene som ga han leseglede, og interesse for litteratur i barne- og ungdomsåra. Allerede som fjortenåring bestemte Ambjørnsen seg for å bli forfatter. Han var veldig sjenert, og han mener at dette er en del av årsaken til at han alltid har likt å uttrykke seg skriftelig. Det tok 10 år fra Ambjørnsen begynte å skrive, til han ga ut sin første bok, som ble gitt ut i 1981 og het «23-salen». Siden har han gitt ut tilsammen 40 bøker. De mest kjente er: «Den siste revejakta», bøkene om «Pelle og Proffen» og «Elling» bøkene. Alle disse bøkene er filamtisert. Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har fått både «Riksmålsforbundets litteraturpris» og «Språkelig samlings litteraturpris».
I ungdomsåra ble Ambjørnsen «godt kjent med» det harde miljøet i Oslo, og mye av erfaringene fra denne tiden bruker han i bøkene sine. Jeg vil nå se nærmere på noen av temaene som forfatteren har arbeidet med.
Serien «Pelle og Proffen»
«Pelle og Proffen» bøkene ble skrevet fra 1987 og ut 90- tallet. Det sies at Ambjørnsen etter mange år, leste de gamle «Hardy gutt» bøkene sine igjen som voksen, og ble veldig skuffa fordi de var kjedelige. Han hadde den gode opplevelsen av bøkene fra barneåra i hodet, og bestemte seg for å få dette ut på papir. Han ville skrive en bok, som fikk unge til å lese. Dette var begynnelsen av den lange historien om «Pelle og Proffen». Jeg har selv lest tre av bøkene i denne serien: «Kjempene faller», «Døden på Oslo S» og «Storbyens stemme». Temaet i disse bøkene er nynazisme og innvandrehets, ungdom, stoffmissbruk og prostitusjon, gjengkonflikter og kjærlighetssorg. Dette er temaer som ungdom synes er spennende å lese om, eller som man kan kjenne seg litt igjen i. Temaene er også tidløse, da de er like aktuelle i dag, som på 80- tallet.
Det var viktig for Ambjørnsen og skrive en troverdig historie. Handlingen foregår i Oslo sentrum, og språket som brukes er veldig likt sånn man snakker der. Slæng og andre uttrykk er lett gjennkjennelig og, skaper en morsom ramme rundt historiene.
I denne serien er alle bøkene basert på at Pelle og Proffen løser mysterier, og Proffen er «hjernen bak» løsningene. Det Ambjørnsen har gjort anderledes i seriens siste bok, «Storbyens stemme», er at her må Pelle løse mysteriene på egen hånd. Proffen har blitt dumpa av dama, har havna i et farligere miljø, og er blitt beskylt for innbrudd. Dette gjør at Pelle må stå på egene ben og renvaske Proffen alene. Pelle og Proffen vokser opp i et ganske tøfft bymiljø, men er selv ganske straighte og ordentlige. En artig ting jeg fant på nettet, var at forfatteren selv har opplevd at vennene hans røyket hasj, og skjulte det for foreldrene. I disse bøkene er det derrimot stikk motsatt, faren til Pelle røyker hasj, men vil skjule det for Pelle.
Kampen mellom det gode og det onde er viktig i bøkene, Pelle og Proffen representerer det gode, i kampen mot det onde. Det viser seg at i slutten av serien, er det de gode som vinner.
Ambjørnsen er tidligere hasjmissbruker, og har vært alt fra uteligger til berømt forfatter. Livet hans er ikke er helt A4, og gjør at han har god erfaring med det han skriver om. Alt dette får bøkene til å virke realistiske og troverdige. Ambjørnsen startet å skrive serien for å få ungdom til å bli glad i å lese. Antall bøker i serien og ikke minst hvor mange som er solgt av hver av dem, viser at han har lykkes! Mange ungdommer har fått leselyst pågrunn av serien om Pelle og Proffen. Jeg er en av dem!
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Pelle_og_Proffen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Ambj%C3%B8rnsen
http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/frameset.php
?load=main.php?action=nyheter
